Laagedalsposten - original article

Hele Qvenilds univers
Tekst: KNUT W. HERMANSEN




Han fikk 100.000 kroner i fjor. Nå var tiden kommet for å dele med oss.

En to timer lang konsert var takken for DnB NOR-prisen. I Smeltehytta var det fullt og vel så det da Morten Qvenild og medmusikere entret scenen. Konserten var helt utsolgt.

Musikken plasserer vi ikke i bås. Den som gjør det, vil oppleve at den straks flytter seg til en annen bås. Leter man etter den der, har den trolig forlatt bygningen og tatt bolig hvem vet hvor.

Tangentinstrumentenes mester vet hvordan man skal skape det uforutsigbare.

På scenen sto bassisten Roger Arntzen som et tårn. Meget solid spill konserten igjennom. Andreas Mjøs på vibrafon og gitar ga musikken nødvendig uro, mens Pål Hausken la for dagen et trommespill som var ren lyrikk. Susanna Wallumrød var innom med to sanger. Christian Wallumrød ordnet tekniske ting sammen med lysmannen Andreas J. Riiser og David Solheim, lyd.

Tekniske tjenester spiller en svært så viktig rolle i konserten. Bak scenen blir musikerne projisert i svart-hvitt i kortere eller lengre sekvenser. Smeltehytta var som ventet i overkant varm. To sett og en pause midt i, ville vært publikumsvennlig, men musikerne valgte å kjøre hele forestillingen i ett langt sett.

Det ga rom for å dra opp hele Qvenilds univers.

Litt akustisk klaverspill, men for det meste var det bruk av elektroniske virkemidler fra a til å. Stemmebruk og sang bidrar til en spesiell, utadvendt stemning.

Mye av musikken var nyskrevet av Morten Qvenild.

Mange mollstemte låter denne gang, men enkelte oppsprekk i rockrelaterte, drivende ting.


Publisert: 03.07.08